表示調整
閉じる
挿絵表示切替ボタン
▼配色
▼行間
▼文字サイズ
▼メニューバー
×閉じる

ブックマークに追加しました

設定
0/400
設定を保存しました
エラーが発生しました
※文字以内
ブックマークを解除しました。

エラーが発生しました。

エラーの原因がわからない場合はヘルプセンターをご確認ください。

24/140

Kapittel 23

 Ryosaku var atter åleine.


 Mieko, som alltid var hjå han, er ikkje lenger på skulen lenger.


 Uansett kvar han ser.


 Følelsen av einsemd og tap aukar dag for dag.


 Ryosaku går omkring på høgda på skulen, og leitar etter spor etter Mieko.


 Så gjekk han bort til baren og spelte med instrumentet.


 ... Det var der han først møtte Mieko, ein stad med dyre minne.


 "Det er sant. "Mieko-chan, du held deg her, og buksa er heilt avlastande"...


 Ryosaku mumla for seg sjølv, og såg ut som om han drömde.


 Han gjekk òg til swingen.


 Det var eit verdsamt steds der Mieko og Ryosaku kunne slappa av på sveipene sida ved sida, og slappa av frå utmattinga av å løpe.


 "Mieko-chan lukta så godt då"...


 Men han luktar ikkje Mieko.


 ... Ryosaku kan ikkje lukta lukta hennar lenger.


 Mieko er ingenstader å finna i biblioteket. Ein minneleg stad der dei las bildebøker sida ved sida på regnslege dagar...


 "Det er sant. Her lærte eg Mieko-chan namnet hennar for fyrste gong".


 Då Ryosaku såg ut av vindauge, blei minnene hans om Mieko og dei viktige stadane der han søkte etter spor etter Mieko spreidde ut som ein bildrull i den store skoggården.


 Hvert minne kjem tilbake på ein fantastisk måte.


 Ryosaku føler seg drømmende og leikar med Mieko i desse minnene.


 ... Men "duften" hennar var ingen stad å finna.


 Til slutt vende auga til Ryosaku seg mot "den staden", litt utover det horisontale barspelutstyret.


 I det øyeblikket kom Miekos 'ljusrøde auge' frå den dagen i hugen hans, den 'gode lukta' av glade minner forsvann, og Ryosaku kom tilbake til sansane sine.


 Ryosaku går ut av skolegaten og tek den nostalgiske vegen til skulen.


 Det er den same vegen han gjekk i går, og den andre dagen, men det er litt nostalgisk.


 Mieko var ikkje her heller.


 Den kjære Mieko, som alltid heldt hendene og somme gonger skulderna til Ryosaku medan dei gjekk, er ikkje lenger ved hans side.


 "Mieko-chans hender... dei var mjuke og varme"...


 Men han kan ikkje halde handa hennar lenger.


 ... Frå den tida tilbragte Ryosaku dagane sine på å vandra åleine, dag etter dag, på leit etter minner med Mieko.

評価をするにはログインしてください。
ブックマークに追加
ブックマーク機能を使うにはログインしてください。
― 新着の感想 ―
このエピソードに感想はまだ書かれていません。
感想一覧
+注意+

特に記載なき場合、掲載されている作品はすべてフィクションであり実在の人物・団体等とは一切関係ありません。
特に記載なき場合、掲載されている作品の著作権は作者にあります(一部作品除く)。
作者以外の方による作品の引用を超える無断転載は禁止しており、行った場合、著作権法の違反となります。

この作品はリンクフリーです。ご自由にリンク(紹介)してください。
この作品はスマートフォン対応です。スマートフォンかパソコンかを自動で判別し、適切なページを表示します。

↑ページトップへ